Tromsø museum må legges til Breivika, og ikke på Skansen der gamlebyen skal ligge.

Tromsø museum har behov for nye lokaler, derom hersker liten tvil. Museet har nok også behov for litt fornyelse i tankegodset om ambisjonsnivået for utstillingene.

Tromsø museum i dag

I breivika vil museet, planetariet og vitensenteret, sammen med den botaniske haven ha potensiale til å bli et meget bra «stor-museum». Av størrelse vil de fortsatt være en «liten fjert» sammenlignet med de store museene i verden, som i kvadratmeter kan være på størrelse med UNN, men i norsk sammenheng kan det bli brukbart. Museet må fra starten lages stort nok til å vise frem de samlingene vi har, og i tillegg ha rom for midlertidige utstillinger.

Naturhistorisk museum i London

Hva skal vi så fylle museet med? Det må selvsagt museumsfolkene bestemme, men det er klart at budsjettet til Tromsø museum må være latterlig lite. Jeg er så heldig at jeg har sett museer i mange land, og må være så ærlig å si at Tromsø museum er lite imponerende. I et svært nybygg, sammen med planetariet, den botaniske haven og vitensenteret, vil de ha en sjanse til å lage noe som er spennende.

British museum i London

Mange vil hevde at jeg er urettferdig når jeg sammenligner Tromsø med London, Paris, Roma, Moskva, København, Stockholm, osv. Det er delvis rett. Vi har ikke noe Vasa som i Stockholm, Kreml eller Louvre. Vi kunne hatt Tirpitz, om vi hadde snudd den og gjort den om til et flytende museum. For en attraksjon det ville vært!

Inne på Vasamuseet i Stockholm

Vi har det vi har, og da er det viktig at vi gir museet muligheter til å vise det frem, både ved å bygge egnete lokaler, og i tillegg slippe til de kreftene som ønsker å lage fantastiske utstillinger, slik de f.eks. har på Science Museum eller Naturhistorisk museum i London. Naysayers må vike!

Science museum i London

Som en eller annen kineser skal ha sagt: En reise på 1000 mil starter med det første skritt. Med andre ord: Det er bare å sette i gang. Jeg er overbevist om at det finnes flere titalls hyllemeter bare med insekter fra Nord-Norge liggende i museets magasiner. Det samme med stein/mineraler. Og blomster/herbarium. Og utstoppede dyr. Og pilspisser. Og antikke klær og gjenstander. Og samiske kulturgjenstander. Vis det frem! Lag noe som er spektakulært, flott og informativt! I dag er det ikke bra nok å vise frem en dinosaur som ser ut som den er laget av pappmasje, selv om du betrakter den fra månen, eller et snitt av et hus med vinduskarm og kjøkkenbenk. Det er direkte kjedelig. Beklager. Bilder og plansjer? Joda, litt går an. Men hadde jeg villet ha det i det omfang Tromsø museum presenterer, hadde jeg abonnert på et blad istedenfor. Det blir kjedelig i lengden, det også. Når jeg går på museum, er det for å se samlinger av gjenstander, med forklarende tekst og plansjer. Jeg er ikke interessert i bare tekst og bilder. Jeg forstår at det er billig, men det er også kjedelig.

Naturhistorisk museum i London

Byen trenger et stort, nytt museum, der barn og voksne kan lære og leke seg gjennom utstillinger om vår historie, geologi, flora og fauna. Der vi kan få populærvitenskaplige forelesninger og «lørdagsuniversitet» om alt mellom himmel og jord. Der planetariet endelig får midler til å fornye seg, og moderne teknologi blir brukt for å vise/forklare nordlyset og universet, naturfilm fra Svalbard og nordkalotten, live overføring av konserter, festivaler og idrettsarrangementer, der en virkelig kan få følelsen av å sitte midt blant publikum.

Science museum i London

La museet arrangere work-shops. Det er et visst tilbud i dag, f.eks. når det gjelder soppkurs, o.l. Dette kan utvides betraktelig. Lær å lage hjemmelaget ost og/eller brunost. Hvordan bygge en drage med best mulig flyveegenskaper? Middelalderdager. Flaskerakett. Brygging av mjød- og øl-kurs. Måle høyden på nordlyset. Trykk på stoff. Mulighetene er uendelige.

Hele stein- og mineralsamlingen til naturhistorisk museum i London ville
antakelig fylle en idrettshall eller to.

Museets lokalhistorikere er de rette folkene til å lage by-vandringer av forskjellig slag. Historiske hus og steder. Spøkelser og overtro. Kriger som har påvirket byen, fra slaget på pølsehavna, via andre verdenskrig til vår tids russiske spionskip.

Inngangshallen til naturhistorisk museum i London.

Den botaniske haven må utvides betraktelig, og også få et gedigent drivhus, gjerne etter modell av Eden-prosjektet i England, slik at den kan ha åpent året rundt. Selvsagt skal den ha fokus på nordnorsk flora, men hvorfor ikke utvide litt, slik at vi kan vise frem hva som finnes i landet forøvrig? Turistene kan kjøpe eplepai og rabarbrapai i museets restaurant, med lokalt dyrket frukt. I souvenirbutikken kan de kjøpe med seg lokalt laget rabarbrasyltetøy, jordbærsyltetøy, plommesyltetøy, kreklingsaft, osv.

Science museum i London.

Turister som kommer hit er ofte svært godt vante når det gjelder museer. Noe som forøvrig også gjelder en stadig større del av vår egen befolkning. Vi kan som sagt ikke forvente at vi skal måle oss med de virkelig store, men vi kan lage noe som har en nord-norsk forankring, og fremstår som spektakulært.